FORSIDEN
Her legger vi ut artikler skrevet fra dykketurer etc.
Send inn til * webmaster *Vi venter nå på nye dykkehistorier fra flere medlemmer...
Kan nevne: "JuleferieDykk" fra en utflytta Berlevåging, nå bosatt i Trondheim
"Grottedykk på Malta" ... Tar du utfordringen KC?
D/S Martha, et dykk med forventninger!
Mitt verste dykk (Trond A. Efraimsen)
Minner... fra Ivar Kirkhus Ivar...du lager vel en story...ingen hast :-)
Mitt første dykk ! (Bjørn Ronny Hansen)
Invitasjon fra Ishavet... (Geir Rune Hansen)
Krabbeinvasjon ved Krabbeskjærret (Odd-Torstein Eriksen)
D/S Martha, et dykk
med forventninger!
Tekst: Arnt Eirik Hansen
Bilder: Odd-Torstein Eriksen / Arnt Eirik Hansen
BÅTDATA: Hjemmehavn: Horten |
|
Lørdag
28.08.99 er endelig dagen da et etterlengtet prosjekt skal iverksettes. Mye planlegging har resultert i at vi nå sitter her i båten, på tur ut til området der vraket av D/S Martha skal ligge. |
Da jeg begynte med
sportsdykking, hørte jeg bare om dette vakre vraket som lå der en plass inne i
Kongsfjorden. Nå, etter 1 år med dykking
og et 100 talls dykk bak meg, føler jeg det er på tide å få tatt båten i øyesyn
selv.
Vraket har vært dykket på tidligere, men det er vist nok ingen fra Berlevåg som har
vært der enda. Derfor er det vel noe ekstra som lokker meg
med på planleggingen av "jomfruturen" turen til Martha.
|
HISTORIEN OM MARTHA: Tidligere D/S Cleveland. Dette var 2dre båt fra samme
rederi som het Martha. Edvard Hannevig (sønnen til reder) var skipper på båten. På vei
fra Arkangelsk til Bergen med trelast grunnstøtte Martha ved Cape Orlow, Kvitesjøen.
Returnerte med lasten for så å gå i ballast til Trondheim å bli reparert. Sprang lekk
utenfor Kongsfjord og søkte ly inne i fjorden. Lå der ½ -1 døgn før hun sank kvelden
20.11.09. |
Klargjøringen:
Hele uka har vi styrt med ting angående helgas tur,
ordnet båt med fører, GPS og posisjon, det nødvendige tauverk, dregg og blåse for å
få
markert vraket igjen. En del blir gjort i siste liten, men kun litt forsinket hopper vi i
bilen å tar ut kursen mot Kongsfjord. Vraket har tidligere
vært markert med bøye, men den er sannsynligvis sunket, helt overgrodd av tang. Den
gangen var det dykkere fra Båtsfjord dykkerklubb
som ordnet det. 2 dykkere fra Båtsfjord var seinest for to uker siden ute i samme ærend
som oss, men det ble bomtur da. Vi ble fortalt at dem
hadde vært fast i vraket, men at dreggen løsnet for dem på tur ned.
| Derfor måtte dem
avbryte dykket den gangen. Så det var med godt mot at vi skulle prøve å fullføre oppdraget med å finne vraket igjen, og med nøyaktig posisjon på vraket, skulle dette gå fint. Sammen denne gangen er Jan Bertheussen, Thomas Hansen og undertegnede. Som kjentmann og båtfører er vi såheldige å få med oss Jørn Johansen på Veines. Det skulle også vise seg at bedre kjentmann kunne vi neppe fått. Problemer med GPS og søkemetoder ble finpusset på tur utover fjorden til den posisjonen vi hadde til Martha. All takk til vår tålmodige å glimrende båt og "kjentmann" Jørn Johansen. |
|
Turen/dykket:
Etter en kopp kaffe i kroppen var Jørn klar, å vi satte
i gang med montering av utstyret. Det blir en del ting som skal med på en sånn
førstetur
med søk. Monteringen gikk vel unna på en god halvtime, med masse prat om hvordan dykket
skulle gjennomføres. Jørn var ute å ordnet
båten, mens Odd-Torstein tok bilder av klargjøringen. Endelig ute på sjøen begynne vi
å bli mer spent, og når samtidig en ½ times innføring
i bruk av GPS ikke viste seg være tilstrekkelig, begynte nok flere å få
"bomtur-anelser". Det ble en del frem og tilbake ute i fjorden før vi fant
ut av den. Søk med dregg ble iverksatt når vi fikk sving på GPS’n…nu begynne
vi da å nærme oss ifølge GPS mottageren, som vi for øvrig
fikk låne hos Kristian Kjenes. Litt feil å vi kan dra dreggen rett fordi i et uheldig
øyeblikk. Ikke godt å si når båten, selv om den er stor, ligger
der ned under oss midt ute i fjorden.
50 meter tau er ute da Jan drar fast i noe. Vi er klar
over faren med å kunne havne ned mot den dybden, men båten skal ligge fra ca.36 meter
å da dreggen vise seg sitte godt fast bestemmer vi oss for å dykke. Utstyret blir tatt
på og sjekket, og klare instruksjoner om forløpet av
dykket blir gjennomgått. Det her skal være et "ned-opp" dykk med kun et
mål…og det er festing av tau der nede.
Spenningen er stor da klarsignal blir gitt å vi begynner
å gå ned langs tauet. For å unngå å lyse opp partikler i vannet er kun noen
smålykter
tent. Thomas som skal gjøre tauet fast ligger først, med Jan og meg etter. Hver 5 meter
etter 20, stopper vi opp å gir OK signal før vi går
videre ned. Når vi passerer 32-33 meter begynner konturene av vraket å komme fram og
noen sekunder senere er vi nede på Martha. Dreggen
har Jan greid å lure ned igjennom ei luke i øverste dekket og til vår forbauselse også
gjennom ei enda mindre luke et dekk lengre ned.
Nå er det gått ca.1 ½ minutt fra vi forlot overflata og
ytterlige 1 minutt seinere er tauet sikkert festet. Vi har nå 5 ½ minutt igjen før
planlagt
oppstigning skal begynne, så vi benytter oss av den tiden til en liten svømmetur litt
lengre frem på vraket. Under livbåt-davittene svømmer
vi og ser fiskestimer overalt på vraket foran oss. Hele vraket er dekket av et tynt lag
med sand og sjønelliker. Et ordentlig "Donald Duck-vrak"
som står der etter 90 år rett opp på bunnen.
En opplevelse for oss alle og vi er storfornøyde selv om
tiden går fort og klokken viser 8 minutter å returen opp bunntauet er i gang. Tanker
om fotoapparat som absolutt skulle vært med i dag, når neste tur hit går, hvilken flott
sikt det var og dem glade ansiktene på tur opp farer
igjennom hodet, samtidig som jeg skal følge med alle planlagte sikkerhetsstopp. På 9
meters stoppen ligge vi bare å gliser til hverandre
og Thomas viser oss all rusten han fikk på drakten når han heiste opp tauet å bandt det
fast.
35 minutter er gått når vi bryter overflata og kan
begynne å snakke i munnen på hverandre når vi prøver å fordøye inntrykk fra dykket.
Jørn hjelper til med å få utstyret om bord i båten og kursen settes mot land igjen der
Odd-Torstein står klar med kameraet å knipser noen
glade ansikt på tur oppover i fjæra. Gutta på tur har noen minnerike minutter på
Martha som blir villig vekk fortalt til båtfører og fotografen vår.
| Ishavets Dykkerklubb,
Berlevåg Stiftet 21 mai, 1984 Aktive dykkere: 10-12 stykker Antall medlemmer: 25 stykker Kontaktperson: Arnt Eirik e-post- mobil: @ / 90939357 |
|
På land igjen…
…kan vi jo si at dykk som dette absolutt
krever en del mer forberedelser. Det er veldig langt til hjelp om noe skal skje, så
derfor kreves
det et godt samarbeid blant dem som utfører dykket. Siden dybden her begrenser bunntiden
mye vil man som regel ha nok luft. Men,
siden dykket krever sikkerhetsstopp, er det å henge ut luftflasker på 3-5 meter stoppet,
en absolutt trygghet.
***MENY**********************************************************************************
Mitt verste dykk
Trond A. Efraimsen
|
Mitt verste dykk var
nok på mitt 19'ende dykk der jeg og Thomas skulle ut og dykke sammen med noen Båtsfjordinger og noen andre dykkere, det var meningen at ho Heidi skulle være med oss men p.g.a. jobb kunne ho ikke. Så vi pakka utstyret i bilen og kjørte mot Kongsfjord, vi skulle treffe dem etter tunnellen et sted, vi møttes like etter tunnellen og mens vi pakka ut utstyret var Thomas og noen andre og sjekka forholdene der vi skulle dykke fra. Han kom tilbake og dem fortalte at det var en del bølger og virka som om det var mye drag, han fortalte også til meg at hvis ho Heidi hadde vært med så ville han ha funnet et annet sted og dykke fra. Men vi kom oss i utstyret og jeg følte meg ganske sikker på at dette ville gå smertefritt, var jo sammen med en mengde erfarne dykkere og alt. På tur ned til fjærsteinene fortalte han Thomas meg hvordan komme meg ut fra klippene fortest mulig og at jeg måtte ha maska og ventilen i munnen hele tiden mens jeg prøvde og komme meg ut. |
Siden det var en del
bølger gikk vi uti uten svømmeføttene på beina, dem måtte jeg tre godt opp på armen
min og med en gang vi kom uti
måtte vi bare padle som f**n, jeg klarte den første bølgen bra ble slått litt i
ubalanse men den neste bølgen slo meg overende og både jeg
og Thomas ble kastet opp mot fjellbakgrunnen og Thomas som hadde tydeligvis glemt hva han
hadde lært meg svelgte en masse vann.
Vi kom oss raskt opp igjen og jeg hørte bak meg han si at jeg måtte bare padle som f**n og det gjorde jeg og denne gangen gikk det ganske bra og vi kom oss ut til roligere vann. Alle dykkerne møttes der og etter en rask sjekk skulle vi til og begynne dykkingen, han Thomas tok opp ventilen men oppdaget at i basketaket ved land må helmasken hans ha blitt slått vekk. Han måtte pent bare svømme iland igjen og hente reservemasken sin før vi kunne begynne dykkingen, hele turen ble noe forkortet p.g.a. jeg hadde brukt så mye luft på og karre meg ut men dykket var bra utenom starten men ellers var det bare bra. Når vi skulle iland fant vi en bra plass der det ikke var for mye bølger, og drag men han Thomas ville leite etter helmasken sin og fant den ikke så langt unna!!! Ikke verst det da og bortsett fra at jeg trodde jeg skulle drukne da vi gikk uti syntes jeg dykket var bra og lærerikt. |
|
***MENY**********************************************************************************
Minner...fra Ivar Kirkhus
Tekst: Ivar Kirkhus
Bilder: Ivar Kirkhus
og de er ikke fra samme dykk. Det med båten er fra Strømmen.
Resten viser litt kos med skjellmat i fjæra etter dykk.
(red: Vi håper på en utfyllende historie om litt fra Ivar :-)
Ivar Kirkhus
?, Jesper, Susanna, Ivar og ?
Ivar
Kirkhus(?) og Bård Sivertsen
***MENY**********************************************************************************
Mitt
første dykk !
Tekst: Bjørn Ronny
Bilde: Arnt Eirik Hansen
Mitt første dykk
ble litt av en ilddåp, bølgene var litt større enn jeg hadde regnet med.
Været var veldig fint og jeg gledet meg til å teste mitt utstyr.
Arnt gikk rett på og ble dradd ut med første bølge.. jeg og Jørn plagdes litt men
etter å blitt slengt på land et par ganger klarte vi å
komme oss ut vi også. På bunnen var det litt sterkere strøm enn jeg hadde trudd, men
sikten var bra, ca 15m. Vi samlet noen blåskjell
og Arnt hentet noen konge krabber, det er første gang jeg har sett krabben under vann. De
var litt av et syn, siklet litt med tankene
på kveldsmiddagen, krabbe, loff og majones.. slurp.
Var litt plaget med maska, den fyltes ofte med vann, men etter en rask justering var alt
som det skulle og vi bestemte oss for og svømme tilbake.
Jørn var rask opp i fjæra, mens æ og Arnt plagdes litt i bølgene som hadde økt litt i
størrelse. Men etter et par rake salto, surfet jeg inn på en bølge,
og endte opp i fjæra rett nedfor Jørn. Arnt var like bak og etter et par raske
manøverer var han også i fjæra . Måtte ligge litt for å innhente mæ,
men det var fint å slappe av i sola mens bølgene slo inn over fjæra. Dykket tok 23 min
og vi var nede på 18,7m.
Syntes det var en veldig fin tur og håper det blir flere av dem.
PS! Middagen var en stor suksess, klarte ikke å røre mæ i frykt for at magen skulle
sprekke.
Jørn Stensvold og Bjørn Ronny
Hansen
***MENY**********************************************************************************
Invitasjon fra Ishavet...
Tekst: Geir Rune Hansen
Open Water Diver
Bilde: Arnt Eirik Hansen
Kom opp til Berlevåg på juleferie i 1999, og hadde på forhånd bestemt meg for at jeg
skulle oppfriske litt minner om hvordan det var å få kaldt sjøvann i ”trynet”
igjen..
I Berlevåg er det ikke særlig vanskelig å få seg et dykk hvis en bare gidder å
spørre seg fram..
Tok kontakt med Arnt Eirik, Trond og Thomas, så da var vi allerede i gang. Det var bare
å dra til
han Daniel som lånte ut utstyr, å dra ut…(ikke verst på en lille julaften)
Det var jo rimelig ålreit vær da vi starta fra Berlevåg, men da vi runda Kjølnes da
det heller
dårlig ut. Men sta som æ/vi var skulle vi nu fram til det planlagte dykkerstedet
vårt.(En plass forbi uværet).
Så da vi kom til Kongsfjord så det straks bedre ut… Kjørte ned til fiskebruket, og
fikk på oss draktan,
så da vi var nesten klar fant han Arnt ut at han hadde glemt motoran sine hjemme. Så
dermed måtte han
dessverre bli igjen på land. Vi andre begynte som smått å vagge nedover mot fjæra, å
på turen ned i 10
minusgrader kjente jeg at jeg begynte å bli våt på den ene foten.. Tenkte at det var
vel kommet
litt sne inni, men at det var et hull ble bekreftet da jeg tok det første skrittet ut i
vannet.
Klar som æ va, lot æ mæ ikke stoppe av litt vann. Merket fort når jeg kom uti at dette
er det en liten stund
siden jeg har gjort, så det gikk en del luft de første 10 minuttene av dykket. Men etter
hvert som en begynte
å se litt dyreliv, glemte man fort den våte foten, beltet som holdt på å skli av, og
flaska som gjorde som at
jeg holdt på å få slagside. Helt vill der nede. Måtte plukke på stort sett alt jeg
så der av krabber og småfisk..
Deilig..
Plutselig Var det en som tok tak i skuldra mi og pekte oppover…
De va han Thomas som ville poengtere at jeg holdt på å svømme hull i den gamle pramma
som
ligger på bunnen i havna…. Fant da ut at jeg var godt under sia på båten, så der
var det bare å pelle
seg bort fra… Kom meg litt tilbake, og så oppover langs sia på båten… litt av
et syn sir æ bare…
Russekrabbe overalt på båten…(små vel å merke..)
Vi hadde vel totalt en bunntid på ca 28 min. husker jeg ikke helt feil… så etter
hvert var det tid for å
komme seg opp. Da vi kom til overflaten var det som å få en snøball midt i trynet…
Det snødde som fy,
og blåste verre… Så en kan si at vi var rimelig slitne da vi kom opp på land.. Der
stod han Arnt med varm
termos og bil… Da vi endelig var på vei tilbake spurte jeg guttan om hva dem synes..
Var litt rynking på
nesen og BOB BOB der i gården…. Jeg synes i alle fall at det var et supert
dykk…..
Har i ettertid hatt noen fine dykk på Gran Canaria , som jeg kanskje kan fortelle om
senere.
Har noen dårlige bilder fra dykkene, og en knallbra video. Men det får være en annen
historie.
Trond, Thomas og
artikkelforfatter Geir Rune Hansen
***MENY**********************************************************************************
Krabbeinvasjon ved KrabbeSkjærret
Tekst: Odd-Torstein Eriksen
Open
Water Diver
Bilde: kommer
Som rimelig fersk
dykker og med nyinnkjøpt utstyr til ørten tusen, takket jeg gjerne
ja takk til en invitasjon til å dra ut på dykking.Jeg fikk telefon fra Arnt-Eirik som
spurte om jeg ville bli med til krabbeskjærret i lag med Trond.
Jeg var helt fersk når det var snakk om dykking, hadde tatt kurset 10 dager før, og sa
selvsagt ja til å bli med. Etter å ha pakket utstyret satte vi kursen mot
krabbeskjærret,
ca 15 min kjøring fra Berlevåg. Formålet med dykket for min del var å få erfaring
siden
dette skulle bli dykk nr 3 etter at jeg var ferdig med kurset. Jeg skulle også prøve å
gå
ned på blymengden og skulle prøve om jeg kom meg ned med 2 kg mindre bly.
Vi kledde på oss utstyret og vandra ned i fjæra. Etter å ha satt på svømmeføttene
padla vi
et stykke ut for å spare litt på lufta. Jeg hadde allerede sett at sikten ikke var den
beste,
men som sagt så var det erfaring jeg var ute etter så det var ikke så farlig.
Vi gikk ned etter en liten padletur og jeg kom meg greit ned.
Etter en liten svømmetur var vi nede på ca 18-19 meter og jeg svømte ved siden av Trond
som
var buddyen min for anledningen. Det var ikke så mye å se nede på bunnen, mye skjell og
tang.
Jeg fikk så øye på Arnt som dreiv på med et eller annet litt lengere ut.
Kunne ikke se hva det var først pga at sikten ikke var så bra. Jeg ga signal til Trond
at vi
skulle svømme bort å se hva som skjedde, og for et syn som møtte oss.
Jeg så først en 5-6 små russekrabber, men plutselig var det som om hele bunnen begynte
å bevege seg.
Jeg gikk opp et par meter av ren overraskelse, og så meg rundt. Det var små russekrabber
overalt
hvor jeg snudde meg, og så langt som man kunne se bortover bunnen. Det var så mange at
de krøp oppe
på hverandre i flere lag. Man kunne rett og slett ikke se bunnen for bare krabber. Jeg
svømte litt
rundt for å få oversikten over hvor mange det var, men det var krabber så langt man
kunne se. På det
lille området vi var i var det flere tusen krabber og man kan bare tenke seg hvor mange
det var videre
utover. For en fersk dykker var dette synet det råeste jeg har sett noen gang, og dette
dykket
står fortsatt som det beste dykket jeg noengang har hatt. Vi svømte litt rundt å bare
så på alle krabbene,
men på grunn av at jeg var rimelig gira av dette synet så brukte jeg mye luft.
Jeg ga signal om at jeg hadde 150 bar igjen på flaska og vi måtte desverre forlate dette
fantastiske synet.
Resten av dykket svømte jeg bare rundt i en slags rus, det var helt fantastisk å få
oppleve
noe sånt som fersk dykker. Hadde jeg ikke vært bitt av basillen før så ble jeg det da.
Etterpå når vi var kommet på land, begynte jeg å tenke på hvilket problem
russekrabbene kan bli i framtiden.
Dette var ca 1 år gamle krabber og når disse vokser seg store utgjør de en enorm
miljøtrussel for livet i havet.
Disse krabbene har ingen fiender og de spiser alt de kommer over av levende organismer på
bunnen.
Men når det er sagt så var dette et fantastisk dykk og et dykk som kommer til å sitte i
minnet for resten av livet.
Bare man husker kamera neste gang Arnt :-))
***MENY**********************************************************************************
Copyright 2000 Hansen Design